Sumardagurinn fyrsti

Það má nú nefna að sumardagurinn fyrsti er til í Noregi, þó svo að hann er ekki frídagur eða haldinn hátiðlegur. Eftirfarandi er skrifað i Store Norske Leksikon:

"Sommerdag, 14. april, første dag i det nordlige sommerhalvåret, en av merkedagene som er førkristen og folkelig.

På primstavene finner vi oftest et tre med løv. På Vestlandet og i Valdres var det helt opp mot nyere tid arbeidsforbud; i andre bygdelag var sommerdagen halvhelg. På Østlandet spiste man sommergrøt. I ytre Hordaland var sommerdagen første sådag, og i store deler av Sør-Norge flyttedag for tjenere. Som været var, skulle det bli i tre uker (Beitstad) eller sju uker (Verdal). Over hele landet var frost og snø varsel om dårlig og kald vår, mens varm sommerdag spådde god sommer. Som været var sommerdagen, ble avlingen om høsten (Gudbrandsdal); klar sommerdag betydde godt år (Seljord). Andre navn på sommerdagen var sommernatt, sommermål og sommermålsdag."

Þessi dagur var sem sé frídagur á nokkrum stöðum, en er það ekki lengur.

Eina þjóðin sem á þennan dag